omdømme

Substantiv i ubestemt form, entall.

Selskapet har fått et omdømme.

Substantiv

Grunnform: omdømme

• omdømme (ubestemt entall)
• omdømmet (bestemt entall)
• omdømmer (ubestemt flertall)
• omdømmene (bestemt flertall)

1. Omdømme er et uttrykk for hvordan andre mennesker eller organisasjoner vurderer en person eller et selskap.

Omdømmene til selskapet er gode.

Omdømmet til selskapet er godt.

Selskapet har fått et omdømme.

Selskapet har fått flere omdømmer.

Synonymer til omdømme

• rykte
• anseelse
• renommé
• reputasjon
• rykte
• anseende
• eftermælets
• goodwill
• reputasjonens
• reputasjoners
• omdømming
• reputasjons
• markedsinnstilling
• reputasjonenes

Antonymer til omdømme

• dårlig omdømme
• slekt rykte

Relaterte til omdømme

• bransjetilhørighet
• æresjuk
• anstand
• troverdighet
• autoritet
• status
• diskreditering
• disrenommé
• disrenomméets
• prestisjenederlag
• svarte
• ettermæle
• injurieringens
• beryktethet
• famøs
• æresoppreisning
• vettugskap
• notorisk
• vandel
• vanry
• diskrediteringens
• skittkasting
• æresoppreisningens
• skandalerammet
• holdningsendringens
• æreskrenkelse
• impopularitet
• æreskrænkelse
• merkevarebeskyttelse
• reputasjonsvurdering

På andre språk

• reputation English
• reputation settlement English
• reputation assessment English
• reputation building English
• reputation building campaign English