Ordliste > o > omkranse
omkranses
Verb i nåtid.
Byen omkranses av en mur.
De omkranser byen med en ny ringvei.
Verb
Grunnform: omkranse
- omkranses (presens)
- omkranser (presens)
- omkranset (preteritum)
- har omkranset (perfektum)
- omkranse (infinitiv)
- Kringkastes eller omfavnes av noe, som et bånd eller en dekorasjon. Verb som betyr å omgjøre eller omringe noe med noe annet.
Å omkranse noe med en krans.
Å omkranse noe med et bånd.
Byen omkranses av en mur.
De omkranser byen med en ny ringvei.
Han har omkranset huset med en hage.
Han har omkranset seg selv med en krone.
Hun omkranset bildet med en vakker ramme.
Hun omkranset seg selv med en dekorasjon.
