Ordliste > o > ond
ondeste
Adjektiv i høyeste grad.
Barnet hadde ondeste i magen noen gang.
Det ondeste jeg har sett
Han er ondest av alle.
Han er ondeste av alle.
Substantiv
Grunnform: ond
- ondet (bestemt entall)
- onder (ubestemt flertall)
- ondene (bestemt flertall)
- ond (positiv)
- ondt (positiv)
- ondere (komparativ)
- ondest (superlativ)
- ondeste (superlativ)
- Ond betyr noe som er dårlig, vondt eller skadelig.
Barnet hadde ondere i magen enn før.
Barnet hadde ondeste i magen noen gang.
Barnet hadde ondt i magen.
Det er et ond.
Det er mange onder.
Det finnes mange onder i verden.
Det ondeste jeg har sett
Han er ond mot henne.
Han er ondere enn henne.
Han er ondest av alle.
Han er ondeste av alle.
Ond er noe som kan skade oss.
Ondene er et stort problem.
Ondene i verden er mange.
Ondere enn før
Ondet er et problem.
Ondet i mennesket er en del av vår natur.
Ondt vær
