
onorskhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for onorskhet.
Substantiv
Grunnform: onorskhet
- Onorskhet er en handling eller en atferd som er i strid med hva som anses å være rett og riktig. Det kan være å lyve, å svindle eller å opptre på en måte som er uærlig eller urettferdig.
De ble anklaget for flere onorskhetene.
Hun ble anklaget for onorskhet.
Onorskheten hennes ble avslørt.
Onorskhetene deres ble avslørt.
Synonymer til onorskhet
Antonymer til onorskhet
Relaterte til onorskhet
På andre språk