oppbrakthet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Oppbrakthet er en tilstand av uro eller motstand.
Substantiv
Grunnform: oppbrakthet
- Oppbrakthet refererer til tilstanden av å være opprørt eller opprørsk; en tilstand der man er preget av uro eller motstand. Dette kan være en følelse av å være overveldet eller å ha mistet kontrollen over en situasjon.
Det finnes mange oppbraktheter i verden.
Oppbrakthet er en tilstand av uro eller motstand.
Oppbraktheten i byen er stor.
Oppbrakthetene i samfunnet er et stort problem.
Synonymer til oppbrakthetAntonymer til oppbrakthetRelaterte til oppbrakthetPå andre språk