opphøyning
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun fikk en opphøyning i lønnen.
Substantiv
Grunnform: opphøyning
- Opphøyning er en økning eller forbedring av noe, som for eksempel lønn eller status. Det kan også være en forfremmelse eller en utnevning til en høyere stilling eller posisjon.
De fikk flere opphøyninger i lønnen.
Hun fikk en opphøyning i lønnen.
Opphøyningen i lønnen var stor.
Opphøyningene i lønnen var store.
Synonymer til opphøyningAntonymer til opphøyningRelaterte til opphøyningPå andre språk