Ordliste > o > oppkomme
oppkomme
Substantiv i ubestemt form, entall.
En oppkomme av vann i en lavning.
En oppkomme er på grensen til å skje.
Oppkomme av denne hendelsen var veldig viktig.
Oppkomme under møtet var ikke ønsket.
Substantiv
Grunnform: oppkomme
- oppkomme (ubestemt entall)
- oppkommet (bestemt entall)
- oppkomma (bestemt entall)
- oppkommer (ubestemt flertall)
- oppkommene (ubestemt flertall)
- oppkomnene (bestemt flertall)
- oppkommenes (bestemt flertall)
- Oppkomme refererer til en utvikling eller fremkomst av noe, ofte i forbindelse med en situasjon eller hendelse. Dette kan være en ny idé, en ny mulighet eller en ny fase i en prosess.
De oppkomnene er på grensen til å skje.
Den oppkomnene er på grensen til å skje.
Det var flere oppkommer under møtet.
En oppkomme av vann i en lavning.
En oppkomme er på grensen til å skje.
Mange oppkommer av vann i landskapet.
Oppkomma i forsenkningen var full av vann.
Oppkomme av denne hendelsen var veldig viktig.
Oppkomme under møtet var ikke ønsket.
Oppkommene er på grensen til å skje.
Oppkommene i området var oversvømmet.
Oppkommenes i løpet av dagen var flere enn forventet.
Oppkommer av nye muligheter er alltid spennende.
Oppkommet av denne situasjonen var uventet.
Oppkommet av nye ideer var veldig interessant.
Oppkommet var et stort problem.
