Ordliste > o > oppmann
oppmannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Oppmannen leder møtet.
Oppmannen ledet gruppen med stor suksess.
Oppmannen var ansvarlig for å lede gruppen.
Substantiv
Grunnform: oppmann
- oppmann (ubestemt entall)
- oppmannen (bestemt entall)
- oppmenn (ubestemt flertall)
- oppmennene (bestemt flertall)
- En oppmann er en person som er ansvarlig for å lede eller representere en gruppe. Dette kan være en leder eller en foreman som har ansvaret for å guide og instruere andre.
Det er flere oppmenn i komiteen.
En oppmann ble valgt til å lede prosjektet.
En oppmann er ansvarlig for å lede en gruppe.
En oppmann har ansvar for å vurdere situasjonen.
Oppmannen leder møtet.
Oppmannen ledet gruppen med stor suksess.
Oppmannen var ansvarlig for å lede gruppen.
Oppmenn er ansvarlige for å lede grupper.
Oppmenn fra ulike organisasjoner deltok på konferansen.
Oppmennene har avgjort saken.
Oppmennene møttes for å diskutere strategi.
Oppmennene var ansvarlige for å lede gruppen.
