Ordliste > o > oppmuntring
oppmuntring
Substantiv i ubestemt form, entall.
En oppmuntring kan gjøre stor forskjell.
Hun trenger en oppmuntring for å fortsette.
Substantiv
Grunnform: oppmuntring
- oppmuntring (ubestemt entall)
- oppmuntringa (bestemt entall)
- oppmuntringen (bestemt entall)
- oppmuntringer (ubestemt flertall)
- oppmuntringene (bestemt flertall)
- Oppmuntring er handlingen av å gi støtte eller motivasjon til noen, ofte for å heve deres morale eller oppmuntre dem til å lykkes. Dette kan gjøres gjennom ord, handlinger eller fysisk kontakt, som en klem eller et kyss. Oppmuntring kan være en viktig faktor for å hjelpe mennesker å overvinne utfordringer og nå sine mål.
De ga hverandre oppmuntringer under løpet.
En oppmuntring kan gjøre stor forskjell.
Hun fikk mange oppmuntringene fra vennene sine.
Hun trenger en oppmuntring for å fortsette.
Oppmuntringa hun fikk fra moren sin var veldig viktig.
Oppmuntringen fra læreren hjalp eleven.
Oppmuntringen fra vennene hennes var veldig viktig.
Oppmuntringene fra publikum var veldig viktig.
Oppmuntringene hjalp henne å overvinne vanskelighetene.
Oppmuntringer kan være små eller store.
Vi trenger flere oppmuntringer for å lykkes.
