Ordliste > o > opposisjon
opposisjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En opposisjon hadde dannet seg i byen.
En opposisjon har dannet seg i byen.
Opposisjon er nødvendig i et demokrati.
Substantiv
Grunnform: opposisjon
- opposisjon (ubestemt entall)
- opposisjonen (bestemt entall)
- opposisjoner (ubestemt flertall)
- opposisjonene (bestemt flertall)
- Opposisjon er en gruppe mennesker eller en organisasjon som er imot en regjering eller en annen gruppe mennesker som har makt.
Det finnes mange opposisjoner i landet.
Det var mange opposisjoner mot forslaget.
Det var mange opposisjoner mot regjeringen.
En opposisjon hadde dannet seg i byen.
En opposisjon har dannet seg i byen.
Opposisjon er nødvendig i et demokrati.
Opposisjonen holder en tale.
Opposisjonen i landet var svak.
Opposisjonene i parlamentet var sterke.
Opposisjonenes leder holder en tale.
