Ordliste > o > opprioritere
opprioritere
Verb i grunnform.
Vi må opprioritere denne oppgaven.
Vi må opprioritere oppgavene våre.
Vi må opprioritere oppgavene.
Substantiv
Grunnform: opprioritere
- opprioritering (ubestemt entall)
- opprioriteringen (bestemt entall)
- opprioriteringer (ubestemt flertall)
- opprioriteringene (bestemt flertall)
- opprioriterer (presens)
- opprioriterte (preteritum)
- har opprioritert (perfektum)
- opprioritere (infinitiv)
- Opprioritering er prosessen med å gi høyere prioritet til noe enn andre oppgaver eller saker. Dette kan være nødvendig for å nå målene eller for å håndtere en stor arbeidsmengde.
Opprioritering av oppgaver er nødvendig for å nå målene.
Opprioriteringen av oppgaver er nødvendig for å nå målene.
Opprioriteringene av oppgaver er nødvendige for å nå målene.
Opprioriteringer av oppgaver er nødvendige for å nå målene.
Vi har opprioritert denne oppgaven flere ganger.
Vi har opprioritert oppgavene våre.
Vi har opprioritert oppgavene.
Vi må opprioritere denne oppgaven.
Vi må opprioritere oppgavene våre.
Vi må opprioritere oppgavene.
Vi opprioriterer denne oppgaven nå.
Vi opprioriterer oppgavene nå.
Vi opprioriterer oppgavene våre nå.
Vi opprioriterte denne oppgaven i går.
Vi opprioriterte oppgavene i går.
Vi opprioriterte oppgavene våre i går.
