opprømthet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Opprømthet er en fin følelse.
Substantiv
Grunnform: opprømthet
- Tilstanden av å være opprømt eller ha en høy grad av entusiasme eller glede. Opprømthet er en positiv følelse som kan oppleves i mange situasjoner, som for eksempel når man oppnår noe man har ønsket seg lenge, eller når man er sammen med mennesker man elsker.
Det finnes mange opprømtheter i verden.
Hun elsker opprømthetene i livet.
Opprømthet er en fin følelse.
Opprømtheten i rommet var påtagelig.
Synonymer til opprømthetAntonymer til opprømthetRelaterte til opprømthetPå andre språk