opprøre

Verb i grunnform.

Det å opprøre seg mot urettferdighet er en menneskerett.

Verb

Grunnform: opprøre

• opprøres (presens)
• opprørte (preteritum)
• har opprørt (perfektum)
• opprøre (infinitiv)

1. Å heve seg eller å bli løftet opp, ofte i en emosjonell eller moralsk kontekst. Dette kan være en reaksjon på en urettferdighet eller en måte å uttrykke seg på.

Det å opprøre seg mot urettferdighet er en menneskerett.

Folket opprørte seg mot regjeringen.

Menneskerettighetene opprøres hver dag.

Vi har opprørt oss mot denne avgjørelsen.

Synonymer til opprøre

• protestere
• reagere
• oppvåkne

Antonymer til opprøre

• underkaste
• godta

Relaterte til opprøre

• motstand
• protest
• oppstandelse

På andre språk

• uprise English
• rise up in protest English