Substantiv i ubestemt form, entall.
En opprørsleder ble drept i kampene.
Han var en opprørsleder i sin ungdom.
Han var en opprørsleder mot regjeringen.
Substantiv
Grunnform: opprørsleder
Det var flere opprørsledere i gruppen.
Det var flere opprørsledere i landet.
Det var mange opprørsledere i landet.
En opprørsleder ble drept i kampene.
Han var en opprørsleder i sin ungdom.
Han var en opprørsleder mot regjeringen.
Opprørslederen ble intervjuet av en journalist.
Opprørslederen ble intervjuet av journalisten.
Opprørslederne ble arrestert av myndighetene.
Opprørslederne ble arrestert av politiet.