Substantiv i ubestemt form, entall.
En opprørsprest ble drept i konflikten.
En opprørsprest var med på å organisere demonstrasjonen.
Han var en opprørsprest som ledet en stor bevegelse.
Substantiv
Grunnform: opprørsprest
Det var flere opprørsprester i landet.
Det var mange opprørsprester som deltok i bevegelsen.
En opprørsprest ble drept i konflikten.
En opprørsprest var med på å organisere demonstrasjonen.
Flere opprørsprester ble arrestert av myndighetene.
Han var en opprørsprest som ledet en stor bevegelse.
Opprørspresten ble arrestert av myndighetene.
Opprørspresten ble intervjuet av media.
Opprørspresten ledet en gruppe opprørere i kampen mot regjeringen.
Opprørsprestene ble arrestert av myndighetene.
Opprørsprestene ble sett på som en trussel mot samfunnet.
Opprørsprestene spilte en viktig rolle i opprøret.