opprørthet

Substantiv i ubestemt form, entall.

Hun følte en dyp opprørthet over urettferdigheten.

Substantiv

Grunnform: opprørthet

• opprørthet (ubestemt entall)
• opprørtheten (bestemt entall)
• opprørtheter (ubestemt flertall)
• opprørthetene (bestemt flertall)

1. Opprørthet er en følelse av indignasjon eller forargelse, ofte som følge av en urettferdighet eller en krænkelse. Det kan være en sterk og intens følelse som kan føre til handling eller protest.

Det var mange opprørtheter blant folket.

Hun følte en dyp opprørthet over urettferdigheten.

Opprørtheten hennes var tydelig for alle.

Opprørthetene deres ble ikke tatt alvorlig.

Synonymer til opprørthet

• oppspilthetens
• forargelse
• indignasjon
• vredesfulness

Antonymer til opprørthet

• tilfredshet
• ro
• aksept

Relaterte til opprørthet

• urettferdighet
• krænkelse
• protest

På andre språk

• indignation English
• feeling of outrage English