Substantiv i bestemt form, entall.
Tilstanden av å være opprørt eller engasjert i en situasjon er oppspiltheten.
Substantiv
Grunnform: oppspilthet
Det var mange oppspiltheter i byen etter nyheten.
Hun følte en sterk oppspilthet etter å ha sett filmen.
Hun var veldig opprørt over oppspilthetene i byen.
Tilstanden av å være opprørt eller engasjert i en situasjon er oppspiltheten.