Substantiv i ubestemt form, entall.
Barnet hadde få oppvekstmuligheter i sin barndom.
En oppvekstmulighet kan være å flytte til en annen by.
Substantiv
Grunnform: oppvekstmulighet
Barnet hadde få oppvekstmuligheter i sin barndom.
Barnet hadde mange oppvekstmuligheter i sin ungdom.
Det finnes mange oppvekstmuligheter i Norge.
En oppvekstmulighet kan være å flytte til en annen by.
Oppvekstmuligheten i denne byen er dårlig.
Oppvekstmuligheten var viktig for barnets utvikling.
Oppvekstmulighetene i denne regionen er begrenset.
Oppvekstmulighetene var avgjørende for barnets fremtid.