Ordliste > o > oppvigler
oppvigler
Substantiv i ubestemt form, entall.
En oppvigler ble tatt av politiet.
En oppvigler hadde planlagt å forstyrre møtet.
Han ble anklaget for å være en oppvigler.
Substantiv
Grunnform: oppvigler
- oppvigler (ubestemt entall)
- oppvigleren (bestemt entall)
- oppviglere (ubestemt flertall)
- oppviglerne (bestemt flertall)
- Oppvigler er en person som tilskynder til opprør eller uro. Dette kan gjøres gjennom ord eller handlinger, og kan ha alvorlige konsekvenser for både den enkelte og samfunnet som helhet.
En oppvigler ble tatt av politiet.
En oppvigler hadde planlagt å forstyrre møtet.
Flere oppviglere ble sett i nærheten av demonstrasjonen.
Han ble anklaget for å være en oppvigler.
Oppviglere forsøkte å skape uro i byen.
Oppviglere forsøkte å starte en revolusjon.
Oppviglere forsøkte å tilskynde til opprør.
Oppvigleren ble arrestert av politiet.
Oppvigleren ble dømt til fengsel.
Oppviglerne ble arrestert av politiet.
Oppviglerne ble fjernet fra området.
Oppviglerne ble stoppet av sikkerhetsstyrkene.
