Substantiv i ubestemt form, flertall.
Oppviglersker hadde en sentral rolle i opprøret.
Substantiv
Grunnform: oppviglerske
Hun ble beskrevet som en oppviglerske.
Oppviglerska ble arrestert av politiet.
Oppviglerskene ble stilt for retten.
Oppviglersker hadde en sentral rolle i opprøret.