Ordliste > o > orientering
orientering
Substantiv i ubestemt form, entall.
Jeg elsker å gå på orientering.
Jeg fikk en orientering om hva jeg skulle gjøre.
Jeg fikk en orientering om prosjektet.
Orientering er en av mine favorittaktiviteter.
Substantiv
Grunnform: orientering
- orientering (ubestemt entall)
- orienteringa (bestemt entall)
- orienteringen (bestemt entall)
- orienteringer (ubestemt flertall)
- orienteringene (bestemt flertall)
- Orientering refererer til prosessen med å skaffe seg informasjon eller kunnskap om noe, spesielt i sammenheng med å forstå omgivelsene eller et emne. Dette kan inkludere å samle inn data, å observere og å tolke informasjon for å få en bedre forståelse av en situasjon eller et fenomen.
Det var mange orienteringer på møtet.
Jeg elsker å gå på orientering.
Jeg fant flere orienteringene i skogen.
Jeg fikk en orientering om hva jeg skulle gjøre.
Jeg fikk en orientering om prosjektet.
Jeg har vært på mange orienteringene i år.
Jeg liker å gå på orienteringer i helgene.
Orientering er en av mine favorittaktiviteter.
Orienteringa var veldig interessant.
Orienteringen i dag var veldig vanskelig.
Orienteringen var god.
Orienteringen var vanskelig.
Orienteringene var veldig nyttige.
Orienteringene var veldig tydelige.
Vi fant flere orienteringer i området.
Vi fikk mange orienteringer om stedet.
