Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble anklaget for å være en outrerer.
Substantiv
Grunnform: outrerer
De ble anklaget for å være outrerere.
Han ble anklaget for å være en outrerer.
Otrereren ble straffet for sine handlinger.
Otrererne ble straffet for sine handlinger.