Ordliste > o > ovasjon
ovasjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun mottok ovasjonen etter sin tale.
Ovasjonen etter forestillingen var overveldende.
Ovasjonen var en spontan reaksjon fra publikum.
Ovasjonen var en stor ære for henne.
Substantiv
Grunnform: ovasjon
- ovasjon (ubestemt entall)
- ovasjonen (bestemt entall)
- ovasjoner (ubestemt flertall)
- ovasjonene (bestemt flertall)
- En ovasjon er en entusiastisk respons fra et publikum, ofte i form av klapping eller rop, for å uttrykke anerkjennelse eller beundring. Dette kan skje etter en fremføring, en tale eller en annen type forestilling. Ovasjoner er en måte for publikum å vise sin waardering og respekt for artisten eller taleren.
Det var flere ovasjoner under forestillingen.
Det var flere ovasjoner under utdelingen av prisene.
En ovasjon brøt ut da artisten kom på scenen.
Hun fikk en ovasjon etter sin tale.
Hun mottok ovasjonen etter sin tale.
Ovasjonen etter forestillingen var overveldende.
Ovasjonen var en spontan reaksjon fra publikum.
Ovasjonen var en stor ære for henne.
Ovasjonene var langvarige og entusiastiske.
Publikum gav artisten en ovasjon etter fremføringen.
Publikum gav artisten en ovasjon.
Publikum gav artistene flere ovasjoner.
Publikum gav artistene ovasjonene de fortjente.
Publikum gav en ovasjon etter forestillingen.
Publikum gav ovasjonene etter forestillingen.
