Substantiv i bestemt form, flertall.
Overprestene hadde en viktig rolle i kirken.
Overprestene i templet hadde en viktig rolle.
Overprestene møttes for å diskutere viktige religiøse spørsmål.
Substantiv
Grunnform: overprest
Det var flere overprester til stede under møtet.
Det var mange overprester i bispedømmet.
Det var mange overprester i den gamle byen.
En overprest ble valgt til å lede den nye menigheten.
En overprest var en høyt respektert person i samfunnet.
Han var overprest i kirken.
Overpresten i den lokale kirken var en respektert mann.
Overpresten ledet gudstjenesten.
Overpresten ledet seremonien med stor autoritet.
Overprestene hadde en viktig rolle i kirken.
Overprestene i templet hadde en viktig rolle.
Overprestene møttes for å diskutere viktige religiøse spørsmål.