Ordliste > o > overraske
overrasket
Verb i fortid.
Jeg overrasket henne i går.
Jeg overrasket henne med en overraskelsesfest.
Verb
Grunnform: overraske
- overrasker (presens)
- overrasket (preteritum)
- har overrasket (perfektum)
- overraske (infinitiv)
- Å bli overrasket eller uventet oppleve noe. Verb som betyr å gjøre noe uventet eller å bli overrasket.
Han overrasker henne med en ring.
Jeg har overrasket henne flere ganger.
Jeg overrasker henne nå.
Jeg overrasket henne i går.
Jeg overrasket henne med en overraskelsesfest.
Jeg prøver å overraske henne.
Jeg skal overraske henne med en gave.
