Substantiv i ubestemt form, entall.
En pakistaner bor i Oslo.
Han er en pakistaner.
Substantiv
Grunnform: pakistaner
En pakistaner bor i Oslo.
Han er en pakistaner.
Jeg har møtt mange pakistanere.
Mange pakistanere bor i Oslo.
Pakistaneren kommer fra Pakistan.
Pakistanerne bor i Pakistan.
Pakistaniaren som bor i Oslo.
Pakistaniene som bor i Oslo.