Substantiv i bestemt form, entall.
Pantekreditoren har rett til å kreve inn panten.
Pantekreditoren har rett til å kreve sikkerhet mot en eiendel.
Pantekreditoren har rett til å kreve tilbakebetaling av lånet.
Substantiv
Grunnform: pantekreditor
En pantekreditor har rett til å kreve inn panten.
En pantekreditor har rett til å kreve sikkerhet mot en eiendel.
En pantekreditor har rett til å kreve tilbakebetaling av et lån.
Pantekreditoren har rett til å kreve inn panten.
Pantekreditoren har rett til å kreve sikkerhet mot en eiendel.
Pantekreditoren har rett til å kreve tilbakebetaling av lånet.
Pantekreditorene har rett til å kreve sikkerhet mot en eiendel.
Pantekreditorer har rett til å kreve inn panten.
Pantekreditorer har rett til å kreve sikkerhet mot en eiendel.
Pantekreditorer har rett til å kreve tilbakebetaling av lån.
Pantekreditorerne har rett til å kreve inn panten.
Pantekreditorerne har rett til å kreve tilbakebetaling av lånet.