Ordliste > p > plebeier
plebeieren
Substantiv i bestemt form, entall.
Plebeieren hadde en lavere sosial rang.
Plebeieren hadde en lavere sosial status enn aristokratene.
Plebeieren hadde en viktig rolle i samfunnet.
Plebeieren var en vanlig borger som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
Substantiv
Grunnform: plebeier
- plebeier (ubestemt entall)
- plebeieren (bestemt entall)
- plebeiere (ubestemt flertall)
- plebeiernes (bestemt flertall)
- plebeierne (bestemt flertall)
- Plebeier refererer til de vanlige folkene i et samfunn, ofte kontrastert med de aristokratiske eller privilegerte klassene. Begrepet stammer fra antikkens Roma, hvor plebeierne utgjorde en stor del av befolkningen, men hadde begrenset innflytelse og rettigheter sammenlignet med patrisierne.
En plebeier er en vanlig borger.
En plebeier kunne ikke bli valgt til offentlig embete.
En plebeier var en person av lavere sosial status.
En plebeier var en vanlig borger som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
Plebeiere hadde ikke samme rettigheter som aristokratene.
Plebeiere utgjorde en stor del av befolkningen.
Plebeiere var vanlige borgere som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
Plebeiere var vanlige mennesker i antikkens Roma.
Plebeieren hadde en lavere sosial rang.
Plebeieren hadde en lavere sosial status enn aristokratene.
Plebeieren hadde en viktig rolle i samfunnet.
Plebeieren var en vanlig borger som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
Plebeierne i antikkens Roma hadde få rettigheter.
Plebeierne kjempet for sine rettigheter.
Plebeierne var en av de lavere samfunnsklassene i det romerske samfunnet.
Plebeiernes stemmer ble hørt i valget.
