Ordliste > p > plyndre
plyndre
Verb i grunnform.
De hadde planer om å plyndre banken.
De hadde planer om å plyndre byen.
De skal plyndre butikken.
Verb
Grunnform: plyndre
- plyndrer (presens)
- plyndret (preteritum)
- har plyndret (perfektum)
- plyndre (infinitiv)
- En person eller handling som involverer plyndring, ofte i forbindelse med vold eller raiding for å ta eiendom fra andre.
Banden plyndrer butikken.
Butikken ble plyndret i går.
Butikken har blitt plyndret flere ganger.
Byen ble plyndret under krigen.
Byen har blitt plyndret flere ganger gjennom historien.
De hadde planer om å plyndre banken.
De hadde planer om å plyndre byen.
De har plyndret butikken.
De plyndrer butikken.
De plyndrer butikkene i sentrum.
De plyndret butikken.
De skal plyndre butikken.
Hun ble plyndret av en gruppe unge mennesker.
Hun har aldri plyndret noen før.
Tyvene plyndrer butikken nå.
