Ordliste > p > plyndring
plyndringa
Substantiv i bestemt form, entall.
Plyndringa av banken ble utført av en gruppe profesjonelle tyver.
Plyndringa av byen var en tragedie.
Plyndringen av butikken ble stoppet av politiet.
Substantiv
Grunnform: plyndring
- plyndring (ubestemt entall)
- plyndringen (bestemt entall)
- plyndringa (bestemt entall)
- plyndringer (ubestemt flertall)
- plyndringene (bestemt flertall)
- Plyndring refererer til handlingen av å rane eller ødelegge noe, ofte i en voldsom eller brutalt måte. Dette kan inkludere å bryte inn i en butikk eller et hjem og stjele verdifulle gjenstander, eller å ødelegge eiendom på en måte som er ment å skade eller intimidere andre.
Det har vært flere plyndringer i byen i løpet av året.
Det har vært flere plyndringer i området.
Det var mange plyndringer under opprøret.
En plyndring av en bank fant sted i går.
En plyndring av en butikk ble rapportert til politiet i går.
En plyndring kan ha alvorlige konsekvenser.
Plyndringa av banken ble utført av en gruppe profesjonelle tyver.
Plyndringa av byen var en tragedie.
Plyndringen av butikken ble stoppet av politiet.
Plyndringene av butikkene i sentrum var et stort problem.
Plyndringene av byen var en tragedie.
Plyndringene under krigen var omfattende.
