Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er mange prakkere i den familien.
Det var mange prakker på møtet.
Substantiv
Grunnform: prakke
Det er mange prakkere i den familien.
Det var mange prakker på møtet.
Han er en prakker som alltid må ha siste ordet.
Han var en prakker som alltid overbeviste andre.
Prakkere får ofte mye oppmerksomhet.
Prakkeren var en mester i å overbevise andre.
Prakkern dominerte samtalen hele kvelden.
Prakkerne var veldig overbevisende.
Prakkernes mening ble ikke tatt hensyn til.