Ordliste > p > presidere
presiderte
Verb i fortid.
De presiderte møtet i går.
De presiderte over begivenheten.
Han presiderte møtet i går.
Verb
Grunnform: presidere
- presiderer (presens)
- presiderte (preteritum)
- har presidert (perfektum)
- presidere (infinitiv)
- En som har ledet eller styrt, vanligvis relatert til en formell posisjon som president. Å presidere betyr å ha ansvaret for å lede eller styre en gruppe eller et møte.
De har presidert flere møter.
De presiderte møtet i går.
De presiderte over begivenheten.
Han presiderer møtet nå.
Han presiderer over samlingen.
Han presiderte møtet i går.
Hun presiderer møtet nå.
Hun skal presidere møtet.
Hun skal presidere over møtet.
Jeg har presidert flere møter.
Jeg skal presidere møtet.
Vi har presidert flere møter.
Vi har presidert over flere møter.
