Ordliste > p > preteritum
preteritum
Substantiv i ubestemt form, entall.
Et preteritum brukes til å beskrive en handling som har skjedd i fortiden.
Et preteritum er en grammatisk tid som brukes for å beskrive en handling eller hendelse som har skjedd i fortiden.
Et preteritum er en grammatisk tid som brukes for å beskrive en handling eller tilstand som har skjedd i fortiden og er avsluttet.
Substantiv
Grunnform: preteritum
- preteritum (ubestemt entall)
- preteritumet (bestemt entall)
- preteritaer (ubestemt flertall)
- preteritumer (ubestemt flertall)
- preteritaene (bestemt flertall)
- preteritumene (bestemt flertall)
- Preteritum er en grammatisk form som brukes til å beskrive handlinger eller tilstander som har skjedd i fortiden. Det er en av de fire hovedformer av verb i norsk, og brukes til å uttrykke at noe har skjedd før nåtid.
Et preteritum brukes til å beskrive en handling som har skjedd i fortiden.
Et preteritum er en grammatisk tid som brukes for å beskrive en handling eller hendelse som har skjedd i fortiden.
Et preteritum er en grammatisk tid som brukes for å beskrive en handling eller tilstand som har skjedd i fortiden og er avsluttet.
Preteritaene brukes til å beskrive handlinger som har skjedd i fortiden.
Preteritaer brukes til å beskrive handlinger som har skjedd i fortiden.
Preteritumene er en grammatisk tid som brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som har skjedd i fortiden og er avsluttet.
Preteritumene er viktige i norsk grammatikk.
Preteritumer er grammatisk tider som brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som har skjedd i fortiden og er avsluttet.
Preteritumer er nødvendige for å forstå norsk språk.
Preteritumet brukes for å beskrive en handling eller tilstand som har skjedd i fortiden og er avsluttet.
Preteritumet brukes til å beskrive en handling som har skjedd i fortiden.
Preteritumet er en grammatisk tid som brukes for å beskrive handlinger eller hendelser som har skjedd i fortiden.
