Ordliste > p > privilegie
privilegie
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han hadde et privilegie som gjorde det mulig for ham å nå nye høyder.
Substantiv
Grunnform: privilegie
- privilegie (ubestemt entall)
- privilegiet (bestemt entall)
- privilegier (ubestemt flertall)
- privilegiene (bestemt flertall)
- Privilegie betyr en spesiell rettighet eller fordel som noen har, ofte på grunn av sin posisjon eller status.
De hadde mange privilegier som gjorde det mulig for dem å nå nye høyder.
De nye privilegiene gjorde det mulig for dem å nå nye høyder.
Det nye privilegiet gjorde det mulig for ham å nå nye høyder.
Han hadde et privilegie som gjorde det mulig for ham å nå nye høyder.
