Substantiv i ubestemt form, entall.
En protestant er en person som følger protestantismen.
En protestant uttrykte sin misnøye med regjeringen.
Han er en protestant.
Han er protestant.
Substantiv
Grunnform: protestant
De er protestanter.
Det er mange protestanter i landet.
En protestant er en person som følger protestantismen.
En protestant uttrykte sin misnøye med regjeringen.
Han er en protestant.
Han er protestant.
Mange protestanter bor i Norge.
Mange protestanter deltok i demonstrasjonen.
Protestanten gikk til kirken.
Protestanten sto alene på torget.
Protestanten var en reaksjon mot katolske doktriner.
Protestantene er en gruppe kristne.
Protestantene hadde en viktig rolle i reformasjonen.
Protestantene samlet seg i byen for å demonstrere.
Protestantene samlet seg i kirken.
Protestanter følger den protestantiske bevegelsen.