Ordliste > p > provokatør
provokatør
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble ansett som en provokatør i sin ungdom.
Han ble ansett som en provokatør.
Han ble kalt en provokatør etter sin siste uttalelse.
Han var en kjent provokatør i samfunnet.
Substantiv
Grunnform: provokatør
- provokatør (ubestemt entall)
- provokatøren (bestemt entall)
- provokatører (ubestemt flertall)
- provokatørene (bestemt flertall)
- En provokatør er en person som på en bevisst måte provoserer eller fremkaller sterke reaksjoner hos andre, ofte for å skape debatt eller få oppmerksomhet. Dette kan gjøres gjennom ord, handlinger eller andre former for uttrykk, og kan være ment å utfordre sosiale normer, politiske synspunkter eller andre former for etablerte oppfatninger.
De ble ansett som provokatører i samfunnet.
Det finnes mange provokatører i samfunnet.
Det var mange provokatører i mengden.
Det var mange provokatører på demonstrasjonen.
Han ble ansett som en provokatør i sin ungdom.
Han ble ansett som en provokatør.
Han ble kalt en provokatør etter sin siste uttalelse.
Han var en kjent provokatør i samfunnet.
Provokatøren ble arrestert av politiet.
Provokatøren ble kritisert av mange.
Provokatøren ble utvist fra arrangementet.
Provokatørene ble arrestert av politiet.
Provokatørene ble kritisert for sine handlinger.
Provokatørene ble møtt med motstand.
