Ordliste > p > punktighet
punktighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er kjent for sin punktighet.
Substantiv
Grunnform: punktighet
- punktighet (ubestemt entall)
- punktigheten (bestemt entall)
- punktigheter (ubestemt flertall)
- punktighetene (bestemt flertall)
- Punktighet er et begrep som handler om å være på tide og å respektere andre menneskers tid. Det innebærer å være på plass til avtalte tider, å møte opp når man har sagt at man skal, og å unngå å være forsinket.
De har flere punktigheter som må forbedres.
Hun er kjent for sin punktighet.
Punktigheten hennes er imponerende.
Punktighetene deres er veldig gode.
