Ordliste > p > påhitt
påhitta
Substantiv i bestemt form, flertall.
Påhitta var å få henne til å si ja og å få ham til å gjøre det samme.
Påhittene deres var å ha innsikt i noe som ikke var kjent for andre.
Påhittene er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Substantiv
Grunnform: påhitt
- påhitt (ubestemt entall)
- påhittet (bestemt entall)
- påhittene (bestemt flertall)
- påhitta (bestemt flertall)
- Påhittets er å vite noe som ikke er åpenbart eller lett å se, eller å ha innsikt i noe som ikke er kjent for andre. Det kan være å forstå en sammenheng eller å se en løsning på et problem som ikke er umiddelbart åpenbart.
De hadde flere påhitt for å løse problemet.
De hadde flere påhitt som de ikke ville dele med andre.
Det var et påhitt.
Et påhitt er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Han hadde et påhitt som ingen andre kjente til.
Påhitt er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Påhitta var å få henne til å si ja og å få ham til å gjøre det samme.
Påhittene deres var å ha innsikt i noe som ikke var kjent for andre.
Påhittene er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Påhittet er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Påhittet hans var å vite noe som ikke var åpenbart.
Påhittet var å få henne til å si ja.
