
påtaleretningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun har påtaleretningen.
Substantiv
Grunnform: påtaleretning
- Påtaleretning er en retning for påtale, som brukes i sammenheng med påtale av en handling eller en beslutning. Det kan være en retning for å påtale en feil eller en urett, eller en retning for å påtale en beslutning eller en handling som ikke er i samsvar med loven eller reglene.
Hun har en påtaleretning.
Hun har flere påtaleretninger.
Hun har påtaleretningen.