Substantiv i ubestemt form, flertall.
De brukte mye rabbler når de snakket sammen.
Han snakket mye rabbel.
Substantiv
Grunnform: rabbel
De brukte mye rabbler når de snakket sammen.
Han pratet bare rabbel.
Han snakket bare rabbel.
Han snakket mye rabbel.
Rabbelen hans var vanskelig å forstå.
Rabblerne deres var kjent i hele byen.