Ordliste > r > rang
rangen
Substantiv i bestemt form, entall.
Rangelen i selskapet er veldig høy.
Rangen hans i selskapet er øverste leder.
Rangen til kapteinen er høy.
Ranglen i samfunnet var viktig.
Substantiv
Grunnform: rang
- rang (ubestemt entall)
- ranglens (ubestemt entall)
- rangen (bestemt entall)
- rangelen (bestemt entall)
- ranglen (bestemt entall)
- ranger (ubestemt flertall)
- rangler (ubestemt flertall)
- rangene (bestemt flertall)
- ranglene (bestemt flertall)
- Rang refererer til systemet eller orden i hierarkiet, ofte brukt for å beskrive en rangering eller posisjon i en organisasjon eller samfunn. Begrepet kan brukes i ulike sammenhenger, som i militæret, i en bedrift eller i et samfunn, for å beskrive en persons eller en gruppes posisjon eller status.
Det finnes mange ranger i politiet.
Det finnes mange ranger i samfunnet.
Det finnes mange rangler i samfunnet.
Det var flere rangler i hierarkiet.
En rang er en posisjon i et hierarki.
En rang i militæret er veldig viktig.
En ranglens var nødvendig for å nå toppen.
Han har en høy rang i politiet.
Rangelen i selskapet er veldig høy.
Rangen hans i selskapet er øverste leder.
Rangen til kapteinen er høy.
Rangene i militæret er veldig viktige.
Rangene i organisasjonen er veldig klare.
Ranglen i samfunnet var viktig.
Ranglene i militæret er veldig strenge.
Ranglene i organisasjonen var tydelige.
