Ordliste > r > redelighet
redeligheter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De viste mange redeligheter i sin arbeid.
Han hadde mange redeligheter som gjorde ham til en god person.
Substantiv
Grunnform: redelighet
- redelighet (ubestemt entall)
- redeligheten (bestemt entall)
- redeligheter (ubestemt flertall)
- redelighetene (bestemt flertall)
- redelighetsmessig (adverbform)
- Redelighet er kvaliteten av å være redelig, ærlig og integer. Det innebærer å være trofast og pålitelig, og å holde ord og løfter.
De viste mange redeligheter i sin arbeid.
Han hadde en redelighet som var beundringsverdig.
Han hadde mange redeligheter som gjorde ham til en god person.
Han oppførte seg redelighetsmessig i forretningsavtalen.
Hun viste stor redelighet i sin håndtering av saken.
Redeligheten hennes var tydelig i hele prosessen.
Redeligheten var hans sterkeste side.
Redelighetene deres var godt synlige i hele prosessen.
Redelighetene hans var godt kjent.
