Ordliste > r > rein
reinen
Substantiv i bestemt form, entall.
Løperen tok reina.
Reinen løper over fjellet.
Adjektiv
Grunnform: rein
- rein (ubestemt entall)
- reinen (bestemt entall)
- reina (bestemt entall)
- reiner (ubestemt flertall)
- reiene (bestemt flertall)
- reinene (bestemt flertall)
- renere (komparativ)
- renest (superlativ)
- Rein er et adjektiv som betyr ren, ubesudlet eller nøyaktig og klar i innhold eller form. Det kan brukes til å beskrive noe som er fritt for urenheter eller feil.
Det er mange reiner i Norge.
Dette er det reneste vannet jeg har sett.
En rein løper over fjellet.
Flere reiner løper over fjellet.
Han er en rein person.
Hun er renere enn ham.
Løperen tok en ny rein.
Løperen tok reina.
Løperne tok nye reiner.
Løperne tok reinene.
Reiene løper over fjellet.
Reinen løper over fjellet.
Reinene løper over fjellet.
Vannet er reint.
Vannet er renere nå enn før.
Vannet er renest i hele landet.
