Ordliste > r > rett
retteste
Adjektiv i høyeste grad.
Dette er den rettteste linjen av alle.
Dette er det retteste jeg har sett.
Dette er det rettteste jeg har sett.
Han sto retttest av alle.
Substantiv
Grunnform: rett
- rett (ubestemt entall)
- retten (bestemt entall)
- retter (ubestemt flertall)
- rettene (bestemt flertall)
- rettet (preteritum)
- har rettet (perfektum)
- rette (infinitiv)
- retttere (komparativ)
- retteste (superlativ)
- retttest (superlativ)
- Retthet er en verdi som handler om å være rettferdig og å gjøre det som er riktig.
De kjemper for flere retter.
Denne linjen er rettere enn den andre.
Det finnes mange retter i Norge.
Det finnes mange retter i norsk rett.
Det finnes mange retter i samfunnet.
Dette er den rettteste linjen av alle.
Dette er det retteste jeg har sett.
Dette er det rettteste jeg har sett.
Dette er rett.
Dette er rettere enn før.
En rett er en avgjørelse fra en domstol.
En rett er en grunnleggende rettighet.
En rett er en lov eller en rettighet.
Han kjemper for rett.
Han sto rett opp.
Han sto retttest av alle.
Hun sto rettere enn før.
Jeg har rettet feilen.
Jeg retter feilen nå.
Jeg rettet feilen i går.
Jeg skal rette feilen.
Linjen er rett.
Retten avgjorde saken i går.
Retten er en form for autoritativ beslutning.
Retten er viktig.
Retten skal være uavhengig.
Rettene er avgjort.
Rettene er viktige.
Rettenes avgjørelse var enstemmig.
Rettenes eiendom skal respekteres.
