Ordliste > r > revolt
revolt
Verb i grunnform.
De ønsker å revolt mot regjeringen.
Jeg skal revolt mot systemet.
Verb
Grunnform: revolt
- revolterer (presens)
- revolter (presens)
- revoltert (preteritum)
- revoltet (preteritum)
- har revolt (perfektum)
- har revoltet (perfektum)
- revolt (infinitiv)
- En handling der noe snus eller vris, ofte brukt i betydningen å endre retning eller omstille; kan også referere til avvikling eller omlegging av noe.
Arbeiderne har revoltet mot dårlige arbeidsforhold.
De har revoltet mot regjeringen flere ganger.
De ønsker å revolt mot regjeringen.
De revolter mot regjeringen.
De revoltet mot regjeringen i går.
Folk revolterer mot urettferdighet.
Jeg har revolt mot systemet.
Jeg revolterer mot systemet.
Jeg revoltert mot systemet.
Jeg skal revolt mot systemet.
Studentene revoltet mot skoleledelsen.
