rikla

Substantiv i bestemt form, flertall.

Rikla på vannet gjorde det vanskelig å se noe.

Verb

Grunnform: rikle

• rikle (ubestemt entall)
• riklet (bestemt entall)
• rikler (ubestemt flertall)
• rikla (bestemt flertall)
• har riklet (perfektum)

Definisjon mangler

Synonymer til rikle

• rykle
• rykje

Relaterte til rikle

• rykk
• rykking
• rykkel

På andre språk

• jerk English
• to move suddenly or quickly English
• sudden movement English