Ordliste > r > rivalisering
rivalisering
Substantiv i ubestemt form, entall.
Rivalisering mellom lagene var en viktig faktor.
Rivalisering mellom to parter kan føre til konflikt.
Substantiv
Grunnform: rivalisering
- rivalisering (ubestemt entall)
- rivaliseringen (bestemt entall)
- rivaliseringa (bestemt entall)
- rivaliseringer (ubestemt flertall)
- rivaliseringene (bestemt flertall)
- Rivalisering er prosessen eller tilstanden av å konkurrere mot noen eller noe, hvor minst to parter drives av ønsket om å oppnå suksess eller overlegenhet. Dette kan være i en rekke sammenhenger, som idrett, forretning eller personlige forhold.
Det var mange rivaliseringer mellom aktørene i markedet.
Det var mange rivaliseringer mellom spillerne.
Konfliktene mellom partene var en del av rivaliseringene.
Rivalisering mellom lagene var en viktig faktor.
Rivalisering mellom to parter kan føre til konflikt.
Rivaliseringa mellom de to lagene var intens.
Rivaliseringen mellom de to lagene var stor.
Rivaliseringene mellom lagene var intens.
