Substantiv i ubestemt form, entall.
Bilen utførte en rygging.
En rygging var nødvendig for å komme ut av parkeringsplassen.
Substantiv
Grunnform: rygging
Bilen utførte en rygging.
Bilene gjennomførte flere ryggingene før de kom til målet.
Det var flere rygginger før bilen kom ut.
Det var flere rygginger under kjøreturen.
En rygging var nødvendig for å komme ut av parkeringsplassen.
Rygginga var nødvendig for å komme ut av parkeringsplassen.
Ryggingen var nødvendig for å unngå hindringen.
Ryggingene var vanskelige på grunn av smal vei.