Substantiv i bestemt form, entall.
Røftigheten hennes var noe som alle beundret.
Substantiv
Grunnform: røftighet
Hun hadde en røftighet som gjorde henne til en god leder.
Røftigheten hennes var noe som alle beundret.
Røftighetene hennes var noe som gjorde henne til en god menneskekjenner.
Røftigheter var noe hun hadde i overflod.