
rømning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En rømning fra en slik situasjon ville være vanskelig.
Substantiv
Grunnform: rømning
- Rømning refererer til en prosess hvor noe eller noen blir fjernet eller dratt bort fra et sted eller en situasjon. Dette kan være en fysisk rømning, som å løpe vekk fra en bygning eller et område, eller en mer abstrakt rømning, som å slippe unna en vanskelig situasjon eller et problem.
Det var flere rømninger fra landet under krigen.
En rømning fra en slik situasjon ville være vanskelig.
Rømningen fra fengselet ble etterforsket.
Rømningene fra byen var dramatiske.
Synonymer til rømning
Antonymer til rømning
Relaterte til rømning
På andre språk